DYSTOPIAMeny
DYSTOPIA
Året Sony lanserte Walkman og musikk ble personlig.
Fisher MT-6250 — direktedreven platespiller fra rundt 1980 med kvartslåst hastighet og et uvanlig drivverk der tallerkenen selv er motorens rotor. Testet og i orden, meget fin, pent støvlokk, og standard pickupfatning som gjør oppgradering både enkel og billig.
1900kr
1520kr eks. mva + 380kr MVA (25%)
Fisher er et av de virkelig gamle navnene i hi-fi. Avery Fisher startet selskapet i New York i 1945, og det er Fisher som i stor grad får æren for å ha innført tanken om separate komponenter — at forsterker, tuner og platespiller skulle være hver sin enhet i stedet for ett møbel. Selskapet gikk til Emerson i 1969 og videre til Sanyo i 1975, og MT-6250 er fra tiden etter det, lansert rundt 1979–80. Men navnet bærer fortsatt den historien.
Og den er bygget med en løsning man sjelden ser. De fleste direktedrevne spillere har en motor med en aksel som tallerkenen sitter på. Her er tallerkenen selv rotoren: spolene ligger i topplaten, og de driver et magnetbånd langs kanten av tallerkenen direkte. Fisher kalte det «linear motion», en trefaset 120-polet konstruksjon, og poenget er at du fjerner hele leddet mellom motor og plate — ingen aksel, ingen overføring, ingenting som kan introdusere vibrasjon på veien. Over det ligger en kvartsstyrt PLL-krets som holder hastigheten låst. Wow og flutter er oppgitt til 0,03 prosent og rumble til −70 dB.
Kvartslåsen lar seg dessuten slå av, og da får du finjustering på ±6 prosent med vernierkontroll og stroboskop til å lese av. Nyttig for den som spiller sammen med et instrument, eller har en plate som er presset litt på siden av.
Armen er konvensjonell og god: S-formet aluminium, ni tommer fra lagerpunkt til stift, kardanglagret, med antiskating og motvekt gradert fra 0 til 3 gram. Da Audio magazine målte den i juni 1980, fant de armresonans på 8,5 Hz — midt i det området man vil ha, og det betyr i praksis at den spiller godt sammen med de aller fleste pickuper man kan tenke seg å sette i den. Anmelderen konkluderte med at den målte på høyde med det beste i sin prisklasse, og den kostet 300 dollar i 1980, altså ikke lite.
Ellers er det gjennomtenkte detaljer hele veien: vater innfelt i topplaten som også fungerer som overheng-indikator, stroboskoplys, cue-arm, reject-knapp som fører armen tilbake og stopper motoren, og fire justerbare fjæropphengte føtter. Tallerkenen er dynamisk balansert og veier et kilo, og hele spilleren veier 8,5 kilo — den står støtt.
Spilleren er testet og i orden. Hastigheten holder seg, og kvartslåsen låser som den skal. Kosmetisk er den veldig fin, og støvlokket er temmelig ripefritt.
Montert pickup har en generisk erstatningsnål. Den låter fint, men er ikke en originaldel, og det er heller ikke noe problem: dette er standard fatning, så utvalget av nåler og pickuper som passer er praktisk talt ubegrenset — fra en rimelig Audio-Technica til hva du måtte ønske. Du kan bruke den som den står, eller oppgradere for noen hundrelapper når du vil.
Ta gjerne kontakt hvis du lurer på noe om tilstand, pickup eller henting.
